Sammen om drømmen

Del 17/sesong 2

Med en gang jeg så det fjeset fikk jeg lyst til å rømme. Marcus og Martinus var selvfølgelig veldig kjapp til å løpe bort til de. Jeg derimot, gikk bare. Jeg ble kvalm og irritert på samme tid. Tenk, hvordan noen bare kan ødelegge dagen din så mye. Snille var dem, men Fyfaen som de spiller.
De slenger på håret bare de ser gutta.
Jeg hørte latteren på lang vei, mobilen min durte i lomma og Martinus ringte.
Jeg valgte å ikke svare.
Og gikk ut fra alt dette surret, valgte å få alene i Oslo, men lite fristet det å være sammen med Lisa og Lena..
Utenfor hotellet måttet jeg ungjentene som sto å skrek, mange var det ikke. Men jeg kjente de helt klart igjen.
"Hei" sa jeg og gikk sakte mot de.
De skrek høyere og mobilene gikk i et kjør.
"Vil dere kanskje være med å shoppe?" Jeg angret litt. Men same Shit. "Ehm! Ja!" Skrek de, det var kun 3 jenter der, navnene kunne jeg helt klart. "Så dere heter Emilie, Emma og Victoria? Sant?" Spurte jeg og smilte.
De nikket og praten gikk faktisk veldig fint.
"Hvorfor er du her alene? Hvor er Marcus og Martinus"

"For å være ærlig, så orket jeg ikke å være der så lenge. Det blir bare alt for mye" sa jeg kort og jeg funderte over om jeg kunne stole på de eller ikke. "Å, skjønner" vi gikk på starbucks og vi snakket mere om sminke og andre forskjellige ting. Telefonen Min plinget og jeg dro den opp, melding fra Martinus....

-"Hvor er du?!!!" Skrek han, jeg var på nippet til å ikke velge å svare. Men for at ikke han skulle være for bekymret så valgte jeg å svare.
-"jeg er ute med noen fans. Slapp av"
Jeg fikk ganske så fort svar tilbake.
-"ute med noen fans?!!! Skal jeg sende noen sikkerhetsvakter?" Beskytta var han, men han var vel alt for opptatt med de to jentene..
-"nei" skrev jeg og skrudde av lyden.
"Hvem tekster du med da?" Sa Emilie og dunket meg i skuldern. "Martinus" sukket jeg ...

Dere er syyyykt aktive!!! Betyr mye!
Da vet jeg at dere faktisk liker det jeg skriver❤️