(STEM OG KOMMENTER! IKKE BARE LES)
"Elise, fortell meg. Hva har du tenkt
"Jeg må gå Martinus, jeg har ikke noe annent valg!" Mumlet jeg trist, jeg ville jo selvfølgelig være igjen her, men det var ting som jeg måtte fortelle Ingrid, ting jeg skulle sakt for flere år siden.
"Du får ikke gå uten meg" smilte han kort. "Serr?! Skal du være med" sa jeg halvhøyt, men smilet mitt ble større og større.
"Ja, om du vil ha meg med?" Spurte han, hendene hans bar fortsatt plantet inni min. Og vi slapp ikke tak.
"Selvfølgelig vil jeg." Sa jeg glad og slang meg rundt halsen hans. Jeg elsker han, og ingen Andre.
Ikke før idag, hadde jeg funnet ut at jeg og Marcus, passer helt perfekt som venner, jeg tror ikke vi er noe kjæreste materialer for hverandre.
Men Martinus er noe helt annent med, han er perfekt, morsom, kul, og utrolig snill. Og en bedre kjæreste, tror jeg man skal lete lenge etter.
Jeg måtte finne den rette tiden på å si det til han, at jeg vil være sammen med han, for jeg sa for noen uker siden at jeg ville vente med å bli sammen med han, men nå var alt tilrettelagt. Nå var alt perfekt mellom oss, unntatt litt nedturer men vi kan jo fikse det, sammen❤️ for jeg har jo likt Martinus lenge, men ikke før nå. Liker jeg han ekstra godt!❤️
"La oss gå" sa han og holdt opp 2 biletter.
"Greit" smilte jeg og vi startet og gå bortover mot sikkerhetskontrollen, hånd i hånd. Og vi dret faktisk i hvem som så oss, for folk må tåle at gutta får seg en kjæreste. De kan ikke være single hele livet, de har et liv de å❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
