Sammen om drømmen

19- ikke gå

(STEM OG KOMMENTER! IKKE BARE LES)

"Elise, fortell meg. Hva har du tenkt

"Unnskyld, vi skulle ikke mast så mye" sa Martinus å satte seg ved meg, med Marcus på den andre siden. Satt jeg nå i midten av de som betydde mest for meg.
"Det går fint, er ikke deres skyld" sa jeg kort og så ned i mobilen.
"Derfor jeg har tenkt litt i det siste, jeg viste at dette kom til å skje, men jeg viste ikke når" sa jeg og så en gang på Marcus.
"Vi skjønner." Svarte Martinus.
Å tanken på at jeg faktisk hadde lyvd for de nå, var en fæl tanke.
Jeg skulle jo bare sakt sannheten, at jeg tenkte på de 2, for det var jo det jeg gjorde. "Så når skal du hjem"
"Om 30 min" svarte jeg trist.
"Jeg må bare se henne en siste gang, og snakke med henne. For jeg har ikke vært den beste storesøstern for henne i det siste" svarte jeg og smilte kort
"Jo det har du vel! Du legger ut bilder av henne hele tiden!" Sa Martinus. Og akkurat da avslørte han seg selv, at han hadde Stalket både Instagram og Snapchat.
"Stalker du meg?" Sa jeg å lo.
"Ja" svarte han kort, og lo med meg❤️

*

"Hade Elise, du må komme igjen snart" sa Marcus da vi sto på flyplassen.
Kjell Erik hadde kjørt meg til flyplassen, og nå ville jeg faktisk ikke hjem uten noen av gutta. Jeg ville at de skulle være med meg, helt til Oslo.
"Jeg kommer tilbake, lover" smilte jeg å ga han en lang klem, å det jugde jeg igjen. Jeg kunne faktisk ikke love noe.
Jeg hadde mitt eget travelt liv, å cheerleadinga var travle den å, men er jeg heldig, er det vel kanskje en konkursen ved Trondheim, håper jeg❤️ "Elise." Mumlet Martinus mens han så på meg, herregud den gutten de har jeg blitt glad i.
"Du får ikke gå" stammet han litt, å tok sakte taki hånda mi å klemte den hardt, jeg rødmet og en varm følelse strømmet innpå meg❤️
Ikke før nå, viste jeg at Martinus var perfekt for meg❤️❤️