"Ehm, glem det bilde" sa han sakte, å fjestet hans var rødt, rødere enn en tomat. "Du skulle sett deg selv nå.. du rødmer ganske mye" sa jeg å lo mens jeg så ned i bilde.
Han smålo kort og smilte.
"Men serr hvorfor har du et bilde av meg i skuffen din?" Sa jeg litt seriøst.
"Bare glem det bilde, jeg fikk det av en venn som kjenner deg" sa han å så ned i mobilen.
Enten var det for å skjule at han rødma eller at han faktisk så ned i mobilen.
"Så, hva skal vi Gjøre?" Sa Martinus svakt for å bryte stilleheten.
"Kanskje gå ut å gjøre noe.?" Sa jeg å så på han mens jeg gikk rundt og rundt i rommet. "Å gjøre hva?" Sa han og lo over hvor "dum" jeg var som ikke hadde sakt hva vi skulle gjøre ute.
"Kanskje hoppe på trampoen, plis?" Sa jeg og hadde bambiøyne.
"Nei vær så snill, jeg suger på trampoen!" Sa han å lot hodet henge bak. "Jeg kan lære deg noe" foreslo jeg og ble sikkelig gira.
"Uff, greit! Men bare for deg" sa han og smilte mens han reiste seg opp.
"Vent, jeg må snakke med deg" sa jeg kort men blikket mitt var alvorlig.
"Ja snakk ut" sa han å satte seg ned i senga igjen.
"Hvorfor" sa jeg og sukket en gang.
"Hvorfor glemmer dere de norske fansen?!" Sa jeg irritert og stirret på tingene hans, "vi hakke glemt dere" sa han kort. "Jo! Dere har blokka mange norske fans og dere har slutta og følge oss. Dere snakker aldri om norske fans på Instagram, intervjuer eller i aviser! Har du serr ikke lagt merke til det?!
Det må være noe galt! Bare si sannheten, jeg lover og ikke sladre" sa jeg og sukket høyt. Jeg ville vite sannheten nå.
Mer?
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
