"Martinus, kan du ta henne?" Spurte jeg og gjespet høyt, "hvorfor? Det er jo din tur nå" sa han tilbake, "vær så snill" sa jeg rolig, "Okei" sa han og gikk ut av sengen, dagen hat vært dritt, jeg er helt utslitt å orker knapt å reise meg likksom, jeg skal aldri ha barn. Alt er bare så stress! De gråter annen hver time!
"Sånn" sa Martinus og lukket døren,
"Er du trøtt babe?" Spurte han meg og slang armen rundt meg, "Mhm" sa jeg og gjespet høyt, han la seg helt intill meg, kysset meg rolig på halsen og krøp under dynen min, "Martinus ikke nå" sa jeg surt, "hvorfor ikke babe?" Sa han og la seg forsiktig over meg, "jeg er trøtt!" Sa jeg og plasserte hendene mine på brystet hans før jeg ga han et lite dytt, "men jeg vil gjøre noe annent enn å sove" Martinus blunket med øye og smilte lurt, "det vil ikke jeg! Om vi har det nå, så kommer jeg bare til å ligge her å ikke gjøre noe, da blir det kun kjedelig for deg. Kjenner deg" sa jeg kort, "Okei, herregud" sa han og la seg på andre siden under sin egen dyne. Jeg bare himlet kort med øynene og sovnet
Neste dag;
Jeg våknet igjen, ingen babylyd i hele huset? Hva skjer? Jeg så rolig til siden, Martinus lå ikke der... jeg reiste meg opp, dro morgenkåpa rundt meg, og gikk på vei nedover. "Martinus?" Sa jeg og gikk rundt i huset, "Mhm?" Sa han rolig, jeg gikk til stuen å så Martinus sitte is sofaen med Isabel i hendene, "hva?" Sa han surt og så på meg med et illsint blikk, "er du seriøst sur for igår?" Sa jeg og lo kort?
"Neida" sa han og satte henne ned i stolen, "du må starte å tenke over at jeg ikke alltid vil Martinus, jeg er sliten. Okei?" Sa jeg og satte meg ned ved han, "skjønner, Sorry jeg har bare sovet dårlig inatt" sa han og smilte kort, "det går fint gutten min" sa jeg og lente meg fremover før vi kysset rolig, da hørte vi rolig latter fra siden, vi så bort, Isabel satt i stolen å smilte mens hun lo. "Awww, så søt" sa Martinus og strøk henne på kinnet.
"Tusen takk! Jeg bare elsker dere to" sa Helene og bærte Isabel inn i bilen, "jo bare hyggelig, nå skal vi sove" sa Martinus og gjespet kort, "det fortjener dere" sa hun og klemte oss kjapt en gang før hun starte å kjøre. "Endelig litt stillhet" sa jeg og gjespet.
Hei! Sorry for at det blir litt dårlige deler, men jeg har ingen ting å skrive om. Kommer nok litt mere etterpå❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
