Sammen om drømmen

31- forbanna

"Elise?!! Når kom du?!" Sa Martinus som plutselig stod ved badedøra.
"Ehm? For noen minutter siden, åssen det?" Sa jeg rolig og lo.
"Hvorfor kommer du ut av rommet til, Marcus?!!" Sa han sjokka, dette var akkurat som et avhør. Bare at alt han påsto var sant.
"Jeg snakka med han om Helene" sa jeg nervøst å bare håpet at han ikke skulle nevne noe som helst.
"Jeg kjenner deg! Gi deg med å lyve! Hva skjedde! Vi lovte at vi alltid skulle være ærlige med hverandre" forklarte Martinus å la en hånd på skuldern min.
"Greit, men må vi ta det her!" Sa jeg å hintet til at Emma og Gerd Anne var rett bortafor oss.
"Kom" sa han og dro meg med inn på rommet hans og han satte seg ned i senga.
"Ja, fortell meg!" Sa han sakte og smilte.
"Martinus, dette vil kanskje ødelegge forholdet vårt! Og jeg vet at du kommer til å klikke" sa jeg lei meg og så ned i hendene mine.
"Det er ikke sikkert! Jeg vil ikke bli sur, jeg lover. Bare fortell meg! Det er bedre å fortelle det nå, enn om noen uker. Da kan alt bli værre" sa han rolig og tok taki hånda mi og strøk tommelen hans over min❤️
"Igår, etter at du hadde dratt. Jeg var jo veldig full. Og da spurte Marcus meg om vi skulle dra hjem til dere, siden su var jo her. Men da vi kom hjem hit, var du ikke her.
Jeg blacka ut, husker ikke en dritt men ifølge Marcus så.." startet jeg, men klarte rett og slett ikke mere.
Ordene kommer bare ikke ut, de sitter stuck i munnen på meg.
"Fortell jenta mi" sa han sakte, men jeg kunne se at øynene hans viste en viss redsel.
"Ifølge Marcus så hadde jeg å han sex.
Men jeg husker ingen ting Martinus! Jeg trodde jeg ville takle alkoholen! Men jeg gjorde ikke det!
Jeg så for meg at det var deg jeg gjorde det med! Jeg tenkte ikke klart! Unnskyld!" Sa jeg sakte men knust.
Han sa ikke noe, men han fjernet hendene sine fra mine og reiste seg opp, startet å gå rundt i rommet.
Det betydde 1 ting, han er jævlig forbanna nå.