"Hvorfor?" Spurte jeg han, sint og forvirret.
Jeg kunne fortsatt ikke finne tråden, den røde tråden. Som fant ut hva Martinus og denne damen drev med, "som sagt! Jeg har ingen ting med den dama å gjøre!" Jeg smilte fake, fake nok til at han skjønte hvor irritert jeg var. "Meldingene sier noe annnet" porotosterer jeg like rolig, "det var 1 melding! Skjønner du ikke hvor mange som vil ødelegger forholdet vårt?!" Han hadde kanskje litt redd, men for å være helt ærlig, har jeg mistet tilliten til Martinus, helt.
Han bare juger, jeg så ned på magen min,
Faen. Hvorfor fikk jeg dette barnet,
"Sorry" mumlet jeg, "hva?" Spurte han,
"Jeg kan bare ikke få det, med en jeg ikke stoler på" jeg strøk hånda rolig over magen.
"Ikke til en som er utro." Fortsatte jeg, reiste meg opp. "Hva! Nei! Ikke gjør dette, Elise!" Sa han redd på gråten.
"Jeg er ikke utro! Du vet jeg aldri ville vært det!" Sa han mot mot, strøk hånda nedover mot min, "ikke gjør dette! På grunn av en missofrtsåelse"
"Sorry" sa jeg og fjernet hånden hans.
"Ikke faen! Vet du hvor mye tid jeg bruker på deg! Hvor mye jeg har ofret! Jeg ofret min egen sang karriere for å være med deg! Du skylder meg faen meg denne familien! Denne jeg har kjempet for! Kjempet for at ingen gjør noe vondt mot deg! Jeg Holdte Thomas vekke fra deg, Forde at han er farlig! Det er en grunn til at han er sånn som han er!" Tårene hans randt nedover kinnene.
"Unnskyld, Martinus"
"Men jeg må gjøre det jeg må gjøre"
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
