"Hva?" Sa Martinus med et rart blikk.
"Vi burde jo tenke litt på det! Uansett, så er det mitt valg mest" sa jeg og snudde meg mot han. "Nei! Det er like mye mitt valg som ditt!" Sa han irritert, krangling, igjen..
"Det er jeg som bærer rundt på den i 9 måneder! Du har ikke noe å si!" Lo jeg serkastisk, "jeg er pappaen!" Utbrøt han, jeg hater virkelig alle disse kranglene.
Vi gjør nesten ikke annent enn å krangle.
"Samma det!" Sa jeg og gikk ut av stuen,
Fuck detta. Jeg så Martinus slo hardt ned i stuebordet, mens han trakk hodet ned i hendene. Jeg gikk ut i bilen, startet å kjøre mot Helene, hun er den eneste som kan hjelpe. Alle andre tenker kun på babyen.
Men hva med meg? Meg som faktisk skal ha denne babyen. Jeg! Som skal bære den i min engen Kropp! Men hvem tenker nå på meg?
Ingen! Ikke engang Martinus, han tenker kun på barnet. Jeg bare gikk rett inn til Helene, det første som fikk oppmerksomheten, var Marcus og Helene.
Helene som var plssert på fanget til Marcus, toppen hennes var av, og de var midt inni heftig klining, "Hello! Litt privatliv!" Stammet Helene ut flaut og dro på seg toppen, "Sorry! Men jeg må snakke med deg!" Sa jeg og holdt meg foran øynene.
"Sånn" sa Helene og gikk mot meg.
"Hva skjer?" Hun plasserte meg ned på en stol, mens Marcus fortsatt satt i sofaen.
Jeg lente meg mot øret hennes.
"Jeg er gravid" sa jeg rolig..,
"Hva?" Spurte hun rart.
"Jeg er gravid!" Skrek jeg ut, både Marcus og Helene sto der igjen med et sjokka blikk....
Hei!
Sorry for at delen kommer ut sent (00:49. Ahahah) men sånn får det gå idag! Kommer nok mere senere, om jeg rekker
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
