Del 18//sesong 3

317 20 5
                                    

"Endelig, fant du det ut" mannen sukket høylytt, jeg fortalte de om den lille teorien min. "Jeg holdt han borte fra meg, Forde jeg ville beskytte deg!" Martinus rygger kort vekk fra faren hans, "hva heter du?" Spør jeg han, ser både overrasket og sjokket over hva som faktisk akkurat skjedde.
"Thomas" svarer han raskt, drikker av koppen han holder hendene. Martinus sitte kun å skjelver, blikket hans viser kun redslen, "jeg tror du burde dra," sier jeg lett, "Okei" svarer han, legger igjen en sammenkrøllet papirlapp, jeg følger han ut, mens Martinus sitter igjen og fikler med lappen. "Sorry baby, han er farlig, og jeg ville helst ikke ha noe med han å gjøre" stammen han rolig, han skalv. Han stoppet ikke.
Han var liveredd, liveredd for denne mannen som var hans egen pappa, "hvorfor har du ikke snakket med meg om dette, Martinus" spurte jeg og satte meg rolig ned igjen på stolen. "Jeg valgte å holde det for meg selv, vi hadde så mye å tenke på med huset å alt."

"Så kanskje det var bedre å holde det for meg selv" fortsatte han og sukket rolig.
"Jeg var redd, Thomas er en mann som skylder på andre. Han har selv problemer.
Men han valgte å ta det utover meg, isteden."
"De bildene du fikk, var sanne. Men kniven hadde han redigert på" jet var både sjokka og trist. Hvorfor ville han ta alt dette utover Martinus? Kun for å få kontakt med han.
"Så Thomas er den ekte pappaen din?" Han nikket litt lei seg, så ned i bordet.
"Faen altså" sa han sint og slo hardt ned i platen, "slapp av, vi kommer oss igjennom dette sammen" jeg flyttet hånden min over Hans, flettet de sammen og smilte.
Jeg lente meg fremover og kysset han, lenge.
"Dette har jeg lengtet etter" stønnet han rolig, mens jeg flyttet meg over til fanget hans. Det føltes ut som gamledager, alt var som før nå

Hei! 
Her er endelig en ny del! Håper dere liker den! Husk, å kommenter og stem for mere❤️

Sammen om drømmenWhere stories live. Discover now