Del 25//sesong 3

309 23 7
                                    

Skolen hadde sluttet, og jeg kjørte på vei hjem. Martinus hadde ikke snakket noe med meg, han hadde knapt sett på meg. Hvorfor har han endret seg så mye, han har blitt så bad boy, han driter nesten i alle andre.
Tenker på seg selv, hele tiden.
Jeg gikk inn døren, så sekken til Martinus ligge slengt i gangen. Jeg satte den vekk, og tok av meg jakka.
Inne i stuen satt han og så ned i mobilen mens han spiste. "Hei" sa jeg og satte meg ned ved han, noen her må jo starte samtalen.
Han bare så på meg å mumlet et "hei" tilbake.

"Du kan ikke være sur på meg for alltid, det funker bare ikke sånn" fortalte jeg han,
Han sa ikke no, fortsatte med å se ned i mobilen. "Svar meg!" Sa jeg småsurt.
"Sorry" Sa han og sukket laft.
"Det var ikke med meningen," fortsatte han og fjernet mobilen fra hendene.
"Det har bare"
"Skjedd så jævlig mye i det siste" han bablet i et kjør, om følelser. Følelser han har stengt inne. "Jeg har savnet deg, noe jævlig å" han reiste seg opp, presset meg inntil han selv. Og slang armene rundt meg.
Han kysset meg på kinnet og trakk seg fra.

Martinus pov (finelly..)

Jeg fikk ikke klemt Elise lenge nok, før døren slang seg igjen. Latteren kunne høres helt inn til stuen, det var helt klart Marcus og Helene. De to altså...
"Hva?" Sa jeg med en gang, orker ikke noe babling. Jeg vil helst bare være alene, med Elise. Uten forstyrrelser her og der.
"Oi, Sorry da" Helene lo kort og klemte Elise kjapt før hun satte seg ned.
"Vi ville bare besøke dere" la hun til.
Elise nikket og klemte meg bakfra. Hun kysset meg på kinnet.

Hei Dere!
Uff, tørr ikke å lese over delen. Den er garantert kjempe kjedelig å dårlig!
Beklager! Men jeg har hatt utrolig dårlig tid i det siste, å derfor blir skrivingen veldig dårlig....
Uff, føler meg sikkelig slem.. Ahahah men håper dere ihvertfall liker delen litt!❤️❤️ men! Over til noe litt mere "slemt" hvorfor er ingen aktive nå???

Sammen om drømmenWhere stories live. Discover now