"Martinus?" Spurte jeg å så inn på badet, han satt nede i de varme flisene, han gråt.
"Ikke gråt" sa jeg forsiktig. Kysset han på hodet, strøk han nedover håret.
"Ikke snakk til meg! Du tar vekk barnet mitt! det jeg har kjempet for. Bare dra" sa han og fortsatte å gråte. "Martinus! Jeg skal ikke fjerne barnet! Jeg elsker deg, å vet at den meldingen bare var tull" sa jeg og holdt rundt han. Han så sjokka opp på meg, før han kasta seg rundt halsen min, holdt den ene hånda på magen min og den andre rundt nakken min. "Slapp helt av, jeg overdrev bare" Martinus lyste opp før leppene våres traff hverandre.
Regnet plasket nedover vinduene, store regndammer var dannet utenfor kjøkkenvinduet, jeg satt å så ut, på det tomme huset, som ikke lengre var tomt.
Flytteesker kom inn og ut, biler som kjørte her og der, nye naboer, "hva ser du på?" Spurte Martinus mens han holdt rundt livet mitt. Jeg ristet kort på hodet, "ikke noe"
Hun kom ut av bilen, det lange lyset håret lå rett nedover ryggraden, vippene var fake. Neglene var fake. Hele hun luktet fake på lang avstand. Pen var hun, å jeg var inderlig glad for at Martinus var borte så han ikke fikk øye på jenta, jenta i den svarte Gucci jakka. Dette manglet bare, en pen jente i nabolaget, ulempen med å være sammen med Martinus, tusen vis av jenter sikler etter han, forhåpentlig har denne jenta kjæreste.
Hun gikk ikke inn, hun gikk mot meg, før jeg viste ordet av det, ringte hun på døren våres...
Hei!
Sorry for sen oppdatering!
Jeg skal forresten på summer open idag! Så kommer ikke en del før etter kl 8... beklager men det er da jeg er hjemme. Sov godt! Elsker dere❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
