"Skal du kjøpe en stol for 5000 kr! Er du gal eller?!" Martinus og jeg har vel ikke akkurat vært så enige med hverandre, ihvertfall ikke om huset. "Neivel jeg dropper den stolen da, bare ikke la oss starte å krangle. Jeg orker ikke det nå" jeg lukket igjen macen og startet å ta med tallerknene våres til kjøkkenet.
Martinus kom like etter, trakk armene sine godt rundt meg og klemte meg bakfra.
"Sorry babe, var ikke meningen å bli sur" sa han og kysset meg rolig på halsen.
Vi hadde ikke bodd her så lenge, kun noen måneder. Livet våres er vel akkurat det samme som før. Ikke noe har forandret seg, men Martinus maser noe jævlig om barn.
Jeg har ikke peiling på hvordan han fikk i tankene om at han absolutt skulle ha barn. Men han ikke snakket om noe annent.
Ja, jeg vil ha barn jeg å. Men det passer bare så dårlig akkurat nå. Jeg vil jo helst bli ferdig med utdanningen min først og fremst, lite frister det å gi opp noe jeg har jobbet før siden jeg var 6 år, kun Forde jeg er gravid å må ta av meg en unge? Nei, det skjer bare ikke! "Elise! Elise!" Helene kom stormende inn, som vanlig. "Ja Helene?" Spør jeg og drar kjøkkenkluten over benken, "verdens snilleste og peneste Elise vennen min. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, altså du er min søster likksom" all denne informasjonen pumpet ut av henne i et kjør
"Kom til poenget, Helene" sa jeg og lo kort.
"Poeng? Det er da vel ikke noe poeng her" selvfølgelig prøvde hun å redde seg inn her, det er alltid et poeng med Helene.
"Okei! Du må gjøre meg en tjeneste!" Sa hun og dro meg ned i stolen, "husker du søsteren min? Hun som fikk en unge?" Sa hun og smilte kort, "ja, jeg husker det" sa jeg og håpte for Guds skyld ikke jeg skal ha noe med den å gjøre, altså jeg? Passe på et barn? Det kan umulig enda bra. "Du må passe på henne! Denne helgen! Jeg skal på date med Marcus, du vet hvor mye jeg liker den gutten."
"Helene! Jeg, kan ikke passe på barn!" Sa jeg overbevisende, "du, det er enkelt! Be over moren din! Hun kan passe på med deg, eller for Guds skyld Martinus, du vet hvor mye han ønsker seg barn!" Jeg tenkte meg nøye om.
"Okei, jeg passer ungen"
Hei!
Håper dere så langt liker starten på sesong 3!!❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
