2 måneder senere:
"Ikke forlat meg" Stammet han forsiktig ut. "Martinus hold kjeft å kom deg videre" skrek jeg ut til han, riktig nok jeg var jævlig irritert nå. "Er dette virkelig det du vil?"
Sukket han og flettet fingrene våres sammen.
Jeg trakk raskt til meg hånden, "Martinus, ingen ting av dette forholdet har vært supert. Vi krangler hele tiden, du blir sur for alt!" Denne diskusjonen hadde allerede vart i over 3 kvarter. Men lenge nok til at jeg kun ville dra herifra, dra langt vekk fra drittstedet Trofors. Dessverre kan jeg ikke dra herifra.
Selvom jeg virkelig ønsker dette. Starte på nytt, et helt nytt sted. "Jeg vil ikke ha noe med deg, eller broren din å gjøre... dere bare ødelegger livet mitt! Så plis, kom deg vekk fra veien!" Sa jeg og dyttet han bort fra døren før jeg trampet ut.
"Helene?" Ropte jeg når jeg kom inn ytterdøren. "Ja?" Jeg gikk inn i stua å så henne sitte på sofaen.
"Okei! Vi må arrangere 18 års dagen din!" Sa hub med øynene slukt nedi laptopen.
"Hvorfor? Jeg vil ikke ha bursdags feiring" klaget jeg
"Hold kjeft! Du skal ha fest! Hello! Du kan ta lappen nå," sa hub, riktig nok hadde jeg bursdag om noen dager. Men tanken på alkohol og sikkelig fest med mange mennesker gjorde meg kvalm.
"Imorgen! Skal du være her kl 8!! Presis!" Sa hun. "Helene, nei!" Jeg ba til Gud om at ikke dette skulle gjennomføres...
"Selvom du er lei deg, så betyr det ikke at du skal ødelegge din egen dag!"
Jeg håpte for Guds skyld at den festen ble avlyst
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
