Jeg våknet igjen, hodet dundret, magen verket. Og jeg følte at det ikke var lenge før jeg kastet opp.
Jeg brakk meg noen par ganger, men jeg måtte likksom ikke kaste opp.
Jeg så rundt meg, jeg lå ikke hjemme.
Og jeg lå ikke på rommet til Martinus.
Jeg var dessverre på rommet til Marcus. Faen, hva i helvete har skjedd nå?!!! Jeg husker ikke en dritt fra igår, alt var bare glemt.
"Au" pep jeg sakte når hodepinen slo til for fult, hele meg verket og ville legge meg ned på bakken å skrike.
Dette var ubehaglig og skummelt på samme tid. Jeg lå, naken. I samma seng som Marcus. Broren til kjæresten min.
"Marcus?!!!" Sa jeg sjokka da jeg hadde fått på meg klæra.
"Vær så snill, fortell meg alt om hva som skjedde igår! Jeg husker ingen ting !" Forklarte jeg med trist fjes og øynene mine randt snart av tårer.
"Vi hadde, ehm ja" sa han sakte, å han var tydeligvis ikke stolt over det han hadde gjort.
"Hæ?!! Faen" sa jeg halvhøyt og knep igjen øynene, plis si at dette bare er en drøm! Jeg åpnet de igjen, ba nesten til Gud for at alt bare var en drøm og ikke no hadde skjedd. Men alt var sant, jeg satt ved Marcus, alt jeg håpte var en drøm, Ekke en drøm.
"Herregud plis si at du brukte kondom" sa jeg å håpte,
"Herregud Ja! Er du gæren. Jeg skal ikke bli pappa så tidelig!" Sa han og himla kort med øynene.
"Ikke et ord til Martinus! Jeg må si dette selv! Og vi glemmer alt som skjedde igår" sa jeg og listet meg ut av rommet, med mobilen i hånda og en helvetes dårlig samvittighet.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
