Sammen om drømmen

24- elsker deg

"Du var en veldig god storesøster" sa hun sakte, hun hadde helt klart problemer med å snakke.
"Her, jeg vil at du skal ha denne" sa jeg kort og ga henne et halssmykke. Det smykket jeg hadde fått av henne, fortjener hun mer enn meg.
Jeg husker at hun kjøpte det Til meg, bare Forde hun håpte at jeg ikke ville ha det, sånn at hun kunne få det isteden. "Takk" mumlet hun å holdt godt taki det, det så nesten ut som øynene hennes skulle eksplodere.
"Kan du synge for meg?" Mumlet Ingrid å så på Martinus.
"Selvfølgelig, hvilken sang?" Spurte han henne og smilte kort.
"Plystre på deg" mumlet hun sakte.
Og det tok ikke lang tid før Martinus allerede hadde startet på sangen.

"Ikke gå fra me
Baby du vet e trenger deg (ah)
Det blikket der
Nesten så jeg tror du hater me
Hvor ska du hen

Lover du å komme hjem igjen (ahh)
Ikke glem, hjertet mitt det brenn og brenn
Yeah-i Yeah-i Yeah-i Yeah-i
E skulle ha sagt no

Når du var på vei til å gå"

Men lengre fikk han ikke kommet før Ingrid startet og snakke
"husk, ikke tenk på meg. Jeg har det alltid bra. Så lenge du er glad" mumlet hun,
"Jeg elsker deg! Og jeg lover!" Mumlet jeg og gråt stille.
"Jeg elsker deg" sa hun, før øynene hennes var lukket. Og pipene banket i ørene mine. Det var forsent, det lille hjertet, hadde stoppet og banke.
"Nei!" Skrek jeg og startet fort Og hylgråte.
"Neeei!!!" Skrek jeg da de la et hvit teppe over henne, det var mange sykepleiere rundt henne, og jeg kunne ikke Tro det, Hun var død
"Slipp meg! Jeg må se henne" gråt jeg, men Martinus sitt grep endret seg ikke.
Han hadde armene sine godt rundt meg.
"Shhh" sa han beroligende og la hodet mitt intill brystet hans.
"Alt skal gå fint" mumlet han, og kysset meg på pannen, blikket mitt var festet. På den hvite kroppen til ingrid❤️
Hun vet kanskje ikke det, men jeg elsker henne mer enn henne tror❤️❤️