Døren lukket seg opp, og Martinus kom inn.
"Hei" sa jeg og smilte mot han, "hei" sa han tilbake og kysset meg på munnen.
"Hvordan gikk det?" Spurte jeg han,
"Bra" sa han og gjespet, "hva skal vi ha til mat?" Han så inn i kjøleskapet, "vet ikke" sa jeg og så sammen med han "vi finner vel sikkert noe"
"Du vet da jeg fridde til deg?" Spurte han og smilte mot meg
"Jeg holdt han i hånda og smilte stort, før jeg nikket.
"Det er faktisk akkurat 1 månede siden idag" vi så utover utsikten. Den var akkurat den samme som den kvelden.
Jeg smilte stort med tanken på at det var oss to, meg og Martinus.
Han var min, kun min
Ingen kunne skille oss, uansett hva som skjer.
"Jeg ville bare si at jeg elsker deg, å håper du vet det" sa han og fjernet håret mitt som lå foran ansiktet mitt.
"Jeg elsker deg å, over alt på denne jorden"
--
Jeg brårsnur meg, kjenner en fuktig og ekkel kald hånd på skuldern min, jeg skvetter.
"Hvem er du?" Spør jeg og bryter den lille stillheten våres. "Jeg ville bare komme med noe informasjon" stemmen hans er kald, og skrukkete. "Om hva?" Spør jeg, jeg blir redd av utsende hans, han ser ut som en fyr som har mye problemer etter seg.
"Martinus, han er ikke sånn som du tror" sier han, stemmen blir bare mer og mer skummel. "Hvorfor? En annen?" Spør jeg bekymret, hva er dette for noe tull?!
"Han har mye problemer etter seg"
"Mere enn det du tror"
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
