Del 44//sesong 3

213 18 2
                                    

"Så er dere klare?" Spurte hun mens hub smilte stort, jeg så mot Martinus. Nikket stort. "Hvordan har det gått? Har alt vært som det skal?" Spurte legen mens hun sjekket magen min,
"Ehm, ja. Kastet opp men ellers helt greit" smilte jeg mot henne, "så, vil dere vite kjønnet?" Spurte hun, jeg så kjapt opp mot Martinus, "jeg syntes vi burde vente, la det være en overraskelse" fortsatte han og grep taki hendene mine, jeg flettet de sammen før legen nikket kort. "Ta bilder ihvertfall da" sa jeg forsiktig, noen minutter etterpå fikk vi bilder "tusen takk" smilte vi før vi gikk ut.

"Jeg elsker deg Elise, husk det" Martinus lå bak meg, med armene rundt meg.

4 måneder senere (beklager for hoppingen av tiden)

"Skal du forlate meg?" Sukket jeg, mens jeg fulgte som vanlig med på Thor Kardashians. Vanlig rutine.
Nå som jeg er høygravid, kan jeg verken løfte noe eller være i fysisk aktivitet, "unnskyld! Men jeg hat gått glipp av så mange fester, denne er den siste!" Han kysset meg kjapt på kinnet mens han strøk over Magen min noen par ganger, like etter var han yte av døren. Tanken om hva som skjedde forrige gang Martines var på fest gjør meg både sur å trist, han kom hjem helt drita. Jeg har aldri sett han slikt. Han Ble en helt annen person.

Mobilen min plingte, jeg dro den opp. Kikket lenge ned på meldingen.
Alt var kun en smily (😃) ikke noe tekst ingen ting, kun denne emojien
Det tikket inn en til melding, fra samme person denne gang var det er bilde. Av Et gevær, greit nok.
Men tanken på at disse meldingen var fra Thomas, lød ikke bra.

Hei!

Tusen takk for alle forslagene som kom inn, sette retro pris på det, å det hjalp STORT!
PS! Om den jenta, Thea som mistet moren sin. Jeg skal ikke ha noe mer om henne. Dere forstår i neste kapittel. Vi later som at de fant moren, eller no

Sammen om drømmenWhere stories live. Discover now