Jeg står igjen, sjokka og inderlig redd.
Hvorfor har alt endt slikt? Hvorfor starter Martinus å bli så kald? Ikke noe følelser å vise lengre. Han setter seg ned på huk, gnir seg frustrert i ansiktet, han plukker forsiktig opp mobilen, og flytter blikket opp, på meg.
"Faen" sier han redd, følelsene mine tar over meg, tårene renner. Redselen blir bare større for hver dag, hvor Martinus gjør slikt, hvor slike ting skjer. Alle brevene, telefonsamtalene, videoen. Mannen,
Alt dette må skje for en grunn, noen der ute. Som vil grenseløst at jeg og Martinus skal gjøre forholdet slutt, ingen småjenter på 13 kunne funnet på å gjort noe så stort. Et så stort arbeid trengs av en voksen
"Hvor mye hørte du?" Spør han frustrert, blikket hans viser kun en ting, irritasjon.
"Jeg hørte alt, hver minste setning"
"Elise, det skulle ikke ende sånn, beklager" spyttet han ut,
"Jeg kan forklare deg, men jeg kan ikke gjøre det nå. Jeg må gjøre ferdig noe først" sier han, jeg blir bare mere redd. Alle disse oppdragene tar snart knekken på meg, faen.
"Bare hold profilen lav" han forsvinner ut badedøren. Etterlater meg alene, med hundre spørsmål som surrer inni hodet mitt. Som jeg inderlig ville vite.
Det er noe som får oppmerksomheten min.
Lyden, den utrolig sterke lyden som dundret utenfor badet, jeg kikker ut vinduet. Ingen å se. Igjen, lyden som dundrer. Lite skjønner jeg. Men hvem er nå dette?
Svarte klær, svart hjelm. Å den gjenkjente lyden. Mannen har kommet tilbake, igjen
Why er ingen aktive nå??
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
