"Gutter! Nå må dere kjappe dere! Fotballkampen startet om 15 minutter!" Skrek pappa på oss sint og jeg kunne høre på lang vei at han romsterte i skuffer.
"Marcus! Kjapp deg!" Jeg løp inn på bade å så han sitte på doen og gråte..
"Er du redd for å tape eller?" Lo jeg kort.
"Nei! Det er Elise" grein han enda mere.
Han hørtes ut som en 5 år gammel guttunge som savner mamma. Herregud.
"Og hva har skjedd med Elise?" Sa jeg nesten litt bekymret, jeg ville ikke vise at jeg var redd. For da virket jeg som en taper.
Jeg slo opp, og det er Min feila
"Hun hun," stammet han og la seg ned på gulvet. "Marcus! Opp! Slutt å syt!" Sa jeg irritert og fikk dratt han opp fra flisene på badet. "Hun er vel ikke død?" Sa jeg og strøk han kort på ryggen. "Nei, men hun kan. Hun har fått en hjerteinfarkt." Sa han og tørket bort alle tårene..
" Tuller du nå Marcus?!!" Sa jeg sint og nervøst, håpet at han bare tullet. At han ville lage en joik.
"Nei! Hvorfor i helvete skulle jeg tulle med noe sånt?!!" Sa han halv sint, "herregud" mumlet jeg og dro håret mitt bakover. "Dette er sikkert din feil! Du slo opp med henne! Det er derfor henne stresser! Din jøk!"
"Min feil?!! Takk!" Kjefta jeg på han og hånda mi dunket nedi skrivebordet.
"Jeg driter i den jævla fotballkampen, dra om du vil. Men det beviser bare at du ikke liker henne lengre" han himlet med øynene.
Tro meg, jeg hadde mer enn lyst til å dra.
Men redselen var der. Jeg var innmari redd for hva som faktisk ville skje.
Det siste jeg ville i denne verden, er å se på henne lide og dø.
Woooow dere!! For akkurat 1 uke siden, hadde jeg 2 k på historien. Nå Har jeg 3k!!!!! Shit!!!! Herregud det er helt sykt! Jeg hadde virkelig ikke forventet å få 3 k på kun 1 uke!
Det er sykt! Tusen takk!
Hadde blitt glad om dere kommenterer litt mere. Merker at det nesten er ingen som kommenterer.
Men vær så snill å si ifra om dere vil at jeg skal endre på noe. For jeg blir kun glad for en tilbakemelding, selvom det er kritikk! Det hjelper meg bare mer og mer. det er trossalt dere som bruker tiden deres på å lese dette, jeg vil lage delene så spennende som mulig så at dere blir fornøyde❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
