"Martinus, kan du komme hjem?" Sa jeg i mobilen, jeg var rett og slett liveredd for å være hjemme alene. Jeg var langt ifra trygg. Ihvertfall ikke når Thomas var på frifot.
"Hvorfor?" Sukket han, musikken i bakgrunnen dunket i ørene mine. Jeg hørte stemmer over alt. Å kjenner jeg han rett, står han garantert med en ølboks i hånden. "Jeg bare føler meg ikke komfortabel med å være alene hjemme lengre. Etter alt som har skjedd" fortsatte jeg, satt urolig i sofaen med teppet over meg. Mens jeg kikket rundt meg konstant. Gud, håper at døren er låst? "Men jeg kan ikke kjøre hjem nå, jeg har drukket. Bare legg deg til å sove. Å pass på at alle dørene er låst! Så går det fint" hørte jeg han si.
Jeg hater når Martinus er på fest, han blir en helt annen person, han forandrer seg. Han blir bare selvopptatt. Vil ikke passe på meg, han lovte den gangen for noen måneder siden, sist gang da han var på fest. Og da Thomas kom, sa han at han aldri skulle slippe meg av synet.
Nå bare dytter han meg unna, han bryr seg ikke. "Greit" sa jeg surt, før jeg la på. Gadd ikke mere, jeg gikk redd mot døren, forsikret meg om at den var låst. Det får være martinus sitt problem om han ikke kommer seg inn etterpå.
Jeg bryr meg ikke.. jeg la meg ned i sengen, prøvde å sove. Så godt jeg kunne. Det funka lite, alt jeg lå å tenkte på var Thomas. Hva om han kommer hit....
Midt på natten- 02:35
Lydene vekket oppmerksomheten min.
Jeg skvatt, satte meg kjapt opp i sengen, fikk denne rare følelsen.
Om at han var her, han hadde kommet seg inn. Uten at jeg merket det.
Plis bli mer aktive....
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
