"Du sa at du skulle slutte?!" Sa jeg oppgitt,
"Vel, jeg ombestemte meg" smilte han,
"Turne? I 3 uker? Martinus" jeg sukket og brettet klærene mine, "skal du forlate meg alene her! I 3 uker?"
"Nei nei, er du gal. Du blir jo med" sa han og bet seg i leppa
"Men" startet jeg, "ikke noe men! Du sitter jo her uanset, sommerferien har akk startet" sa han og smilte, "greit, jeg blir med på den dumme turneen" mumlet jeg.
Telefonen min ringte, jeg dro den opp fra baklomma, helene...
"Ja?" Sa jeg og svarte, "hei sunshine" jeg kunne høre hun lo kort, "hei" sa jeg tilbake.
"Hva?" Sa jeg og brettet ferdig klærerne.
"Jeg må snakke med deg, nå" sa hun alvorlig.
"Nå?"
"Ja" svarte hun, "Okei, kan ikke du komme hit?" Sa jeg, "Okei, bye" hun la på, og jeg pustet lettet ut. "Martinus,?" Sa jeg og løp ned trappa, "kan du kanskje dra til Marcus en tur? Jeg skal få besøk nå. Å det var noe viktig som ikke du burde høre" jeg fjernet hårlokke fra pannen hans og smilte
"Ehm Okei?"
"Noe alvorlig?" Sa han bekymret, "nei, men det handler om broren din." Sa jeg og smilte før jeg presset leppene mine mot hans, "Okei, greit. Jeg får vel dra da" sa han og lo før han dro på seg skoene, "hadet da" sa han og kysset meg på pannen og forsvant ut av døren.
"Elise!!!" Hørte jeg noen skrike, Helene.
"Oppe!" Skrek jeg tilbake, jeg hørte skrittene hennes i trappen og hun lukket opp døren.
"Okei, det handler om Marcus" sa hun og smilte fornøyd, "skjønte det" hun dro med meg bort til sofaen, "du husker i helgen?" Sa hun spent, jeg nikket kort..
"Han spurte meg."
"Om å bli sammen"
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
