Sammen om drømmen

Del 35//sesong 3

"Alt er helt fint, slapp av" legen smilte vemmelig mot oss, "sikker?" Spurte Martinus bekymret, "helt sikker! Bare ta det litt med ro fremover, stress kan skadet barnet" hun skrev litt på pc'en sin "ja, da kan dere gå" sa hun og lukket opp døren.

"Hva sa jeg!" Protosterte jeg og lo da vi kjørte hjemover, "Sorry, jeg ville bare sjekke at du og babyen hadde det Ok" smilte han og la hånden sin over min.

Martinus pov:
"Jeg elsker deg, Elise" jeg smilte, før jeg lente meg lengre mot henne. Leppene våres traff hverandre og jeg plasserte den andre hånden på kinnet hennes "jeg elsker deg å, Martinus" gjentok hun tilbake mot meg,
"skal vi bare legge oss?" Spurte Elise og gjespet høyt "selvfølgelig" sa jeg rolig og smilte mot henne.

"Jeg tror det er en jente" smilte jeg og holdt rundt magen da vi lå i sengen, "jeg tror det en gutt," sa hun og lo. "Kommer til å bli like kjekk som pappaen sin" sa hun og holdt over hånden min, "hun kommer til å bli like søt og nydelig sim moren sin" protesterte jeg og lo,
"Natta da, jentene mine" sa jeg og strøk over magen hennes, herregud! Jeg skal bli pappa, dette har jeg ønsket i mange år, få en super kjæreste, gifte meg, og få barn, alt er perfekt nå, uansett hva som skjer, vil jeg alltid passe på den lille babyen.

Jeg snudde meg i sengen, skulle akkurat til å legge meg nærmere Elise, men det lå ingen her? Hvor er Elise?? Jeg satt meg kjapt opp i sengen, hørte lyder fra badet, jeg gikk rolig opp og tuslet mot badet, jeg banket rolig på døren, "Elise?" Spurte jeg hest, "ja?" Sa hun på gråten mens hun var på gråten, "kan jeg komme inn?" Spurte jeg forsiktig, hub svarte ikke. Bare startet å gråte enda mere. Jeg tok det som et ja, "hva er det?" Spurte jeg å så bort mot henne.

"Jeg vil ikke ha dette barnet!"