Jeg strekker til meg dynen, pakker den godt rundt meg, kulden sprer seg rundt i rommet.
Regnet treffer vinduet hardt, og lager stor lyd. Jeg skjelver, tennene mine hakkes mot hverandre, "babe" Martinus åpner øynene, ser hvor kald jeg er, han fjerner sin egen dyne, legger seg under min, og holder rundt meg. "Gårsdagen var bare, helt fantastisk" han smiler rolig, stryker meg oppover armen.
"Jeg elsker deg, håper du vet det" sier han og kysse meg på hodet. "Jeg elsker deg å" sier jeg og lukker øynene forsiktig før jeg sovner i armene til Martinus.
Jeg skriker så høyt jeg kan, gråter og samler opp alle brevene. Faen!
Faen ta gunnarsen brødrene! De jævla guttene, som jeg delte alt med.
Telefonen ringer, Thomas.
"Hva vil du!" Starter jeg og snufser.
"Hører du fant bildene, igjen" han ler ondskapsfullt, "hvorfor vil du ødelegge?"
"Et så stort forhold! Det er sønnen din du ødelegger for" jeg forstår fortsatt lite,
"Jeg har alltid hat lyst til å være en del av livet til Marcus og Martinus. Problemet var at de ikke ville ha noe med meg å gjøre." Han snakket alvorlig, han virket sjalu for at jeg var så nærme Martinus, å at han aldri kunne bli det. "Værsegod"
"Fuck opp forholdet våres"
"Men etter dette, vil Martinus ihvertfall ikke ha noe med deg å gjøre, garantert"
Hei!
Srry, for kort del! Men ville bare informere dere om at om det er slike tekster som står i kursiv, SÅ ER DET KUN EN DRØM!!!! Dette er ikke noe som skjer på ekte i historien. Beklager om dere ble litt forvirret av dette! Men Nå har jeg ihvertfall fått sakt det❤️😘stem og kommenter for mere❤️😘😘
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
