Jeg kjørte bortover veien mot skolen, sukket når jeg så Martinus gå inn døren. Faen altså.
"Hei, Elise!" Sa Helene og klemte meg, jeg mumlet tilbake å gikk bortover med sekken på ryggen, "hva er det?" Hun stoppet meg, "bare Martinus som er møkka sur. Han vil ikke snakke med meg" sa jeg trost, så trist ned i bakken. Jeg hatet å krangle, ihvertfall med Martinus. "Han ville ikke sove ved siden av meg engang igår kveld" vi begge viste at Martinus elsket denne, nærkontakten om nettene. "Det fikser seg, han kommer løpende tilbake om noen timer. tro meg" lo hun, før hub dro meg med inn i klasserommet.
"Elise! Følg med!" Kjeftet læreren, blikket mitt var kun ut av vinduet, jeg nikket og så ned i boka. Jeg startet å gjøre oppgavene mine, men endte bare med at jeg tegna i boka mi. Tegna en tegning av meg å Martinus, sammen. Jeg startet å se ut vinduet igjen, klassen til Martinus var ute, jeg hadde ikke Peiling hva de drev med, jeg la hånden min nær vinduet, Martinus så opp mot meg, før smilte han og slang et slengkyss. Nå ser han bare rart på meg.
Alt dette, kun Forde han sa at han skulle "dumpe" meg. Dette er bare urettferdig.
Jeg følte jeg kvalm av hele hendelsen,
Jeg var helt i min egen verden, tenkte kun på krangelen, før naboen dyttet i armen min. Blikket mitt fanget lærern, igjen.
"ELISE! Hvor mange ganger skal jeg si det?! Følg med for en gangs skyld!" Hun sukket høyt, å startet og forklare om likninger.
Denne dagen både starter og slutter dritt.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
