"Ikke slipp han inn!" Martinus rygget truende bortover mot meg, "du vil angre" med en gang han får øye på denne mannen, går han. Gjemmer seg, som en liten unge.
"Hei" sier jeg nervøst, hva vil han nå?
Hva har vi gjort galt? Hva kan Martinus gjort, som er så innmari viktig og farlig?
"Hei du" sier han, blikkene viser ingen følelser. Han ser så, tom ut.
"Hva vil du?" Spør jeg svakt, redd for å si noe galt som mest sannsynlig vil gjøre han sint
"Vel, siden ingen av dere har gjort pliktene mine. Så må jeg jo ta de på egenhånd" han smilte smålig, et lure smilet ble bare tydeligere og tydeligere.
"Kan noen være så snille å fortelle meg hva alt dette handler om? Hva har Martinus gjort galt!" Jeg sukket høyt, dritt lei alt pisspreiket, "tror vel kjærsten din like godt kan fortelle dette selv?" Han ser usikkert bort på Martinus, han graver hendene ned i hodebunnen hans, lukket øynene. Det enste jeg venter på, er forklaringen hans, den forklaringen som han skulle fortalt for mange uker siden. Men som han heller valgte å holde helt for seg selv,
"Jeg gjorde det som var best for oss" han sukket laft, så nervøst bort på meg.
"Kom til poenget" sukker jeg laft, møkk lei alt nå. Kunne ønske at vi ikke hadde slike problemer akkurat nå. "Jeg gjorde noen en tjeneste, som jeg kanskje ikke skulle gjort" sier han, han flytter seg nedover mot stolen.
"Jeg gjorde bare sønnen min en liten tjeneste" mannen smiler mens Martinus ser illsint ut,
Denne mannen setter seg ved han, jeg studerer han nøye, håret, det lysebrune håret virker så utrolig kjent ut, ansiktet, ansiktet som ikke viser noen ting. Øynene, de lyseblå øynene som glinser.
Tilslutt, føflekken, alt faller på plass. Kjell Erik kan umulig være Marcus og Martinus sin ekte pappa.
Hei!
Ville bare si beklager, for så dårlig oppdatering, men jeg har så mye å gjøre om dagen, å da ender dette med at jeg må Skrive deler om natten. Ahahahh. Men! Jeg skriver faktisk bedre når jeg et trøtt, vet ikke hvorfor men Anyway! Oppfordrer IKKE dere til å sitte oppe om natten, Ahhaha det hjelper ikke stort på skoledagen dagen etter. Jeg skal prøve heretter å bli flinkere til å poste oftere. Lover❤️
Stem og kommenter for mere!❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
