"Her er vognene hennes, du finner selv ut hvordan man bruker den og slike ting! Lykke til, You go IT girl!" Også var hun borte, Helene etterlot meg med en unge på fuckings 1 år, hvordan skal dette skal gå!
Mens jeg står på gårdsplassen å ser ned på dette barnet som jeg knapt vet hva heter, kjører Martinus inn på gårdsplassen, han ser rart på meg før han bærer ut handleposene sine. "Noe du ikke har fortalt meg? Hva skjer med den søte babyen?" Sa Martinus å smilte ned mot henne, søt og sjarmerende var hun helt klart. "Det er tanteungen til Helene. Vi skal tydeligvis passe henne denne helgen" sa jeg og så opp på han, smilet hans ble større og større, "så koselig" han bærte inn posene og jeg trillet vognen inn i stuen, jeg måtte vite navnet. Altså jeg kan ikke kalle henne for Ungen resten av helgen. "Helen! Hva i helvete heter henne!" Sa jeg mot røret, "Isabel! Kjempe snill og god, good luck" like etter la hun på, herregud. Høres veldig ut som hun er glad i denne Isabel.
"Vet du ogsen man passer et barn?" Spurte jeg Martinus og gikk mot han på kjøkkenet.
"Vel, nei. Men jeg har jo passet Emma"
"Ja som er 7 år eldre en Isabel" jeg lo kort og trakk han intill en klem. "Noe digg du har kjøpt?" Spurte jeg og smilte. "Nei" mumlet han og kastet posen i søpla. "Ååå" sa jeg trist,
Jeg hørte skrik fra stuen, jeg så overrasket på Martinus, "lat som at det er din egen unge! Bare løft henne!" Sa han og dro meg med til vognen, "kanskje du skal trille henne litt, inne" sa han lurt. "Smart" etter litt trilling stoppet Isabel å gråte, finally.
"Da sier vi, du er oppe om natten med henne idag, jeg imorgen" sa jeg og smilte.
"Deal"
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
