Sammen om drømmen

Del 32/sesong 2

Jeg løp hjem, fant frem nøklene og løp raskt innom matbutikken, kjøpte det jeg trengte og løp hjem igjen. Jeg smilte stort, så ned i bakrunnen min, den var av meg og Elise. Verdens mest nydeligste jente. Hun er så perfekt for meg, på så mange forskjellige måter.

Elise pov:
Jeg gikk sakte ut fra oppkjøringen, redd var jeg. Jeg hadde ikke peiling på om jeg kom til å få lappen eller ikke..
Sjåføren pekte på meg, jeg gikk sakte mot han og smilte. "Gratulerer" sa han og ga meg en lapp.
Jeg kunne ikke gjøre annent enn å smile kjempe stort, jeg har jobbet så hardt for å få den lappen!
"Heiii!" Sa mamma glad, "seee!" Sa jeg å viste henne arket, "ååå! Gratulerer jenta mi!" sa hun og og klemte meg.
"Kom! Vi må hjem! Jeg må vise deg noe" sa hun å satte seg inn i bilen å startet å kjøre. "Hvorfor kan jeg ikke kjøre selv?" Sa jeg å så på henne rart, "Forde jeg vet veien" sa hun å smilte lurt, etter litt stoppet hun utenfor et stort hvit hus, dette huset kjente jeg definitivt igjen, når jeg var liten, drømte jeg om å bo i dette huset, med drømme kjæresten min. "Gå inn, jeg må hjem. Det er noen inne" sa mamma, jeg sa hadet å gikk inn, alt inne var, perfekt. Akkurat sånn som jeg tenkte det.
Jeg gikk innover mot stuen, det var plassert et spisebord, det var dekket på til to og jeg lurte fælt på hvem som hadde satt istand dette. "Grattis vennen min" jeg snudde meg, Martinus! "Takk!" Sa jeg og klemte han lenge, "du er best" sa jeg da han ga meg rosene han hadde i hendene.
"La oss sette oss, jeg må fortelle deg noe" sa han og vi satte oss ned.
"Men, hvorfor er vi her? Bor det ikke noen her?" Spurte jeg og så rundt meg, møblene var perfekte, "jo, vi bor her" sa han og smilte. "Hva?!" Sa jeg glad å så rundt meg, "se på inngangen da" sa han og fulgte etter meg, på inngangen sto det navnene våres, hvordan så jeg ikke det da jeg gikk inn?
"Men disse møblene er jo likksom meg, hvordan?" Sa jeg og gikk mot kjøkkenet.
"Jeg kjenner deg ganske godt, pluss at jeg fikk moren din til å hjelpe meg" sa han og klemte meg lenge.
Vi gikk inn mot stuen igjen,
"Kom" sa han, vi gikk ut, på verandaen, utsikten var helt syk, sola skulle akkurat til å gå ned, Martinus tok taki hendene mine og flettet hendene våres sammen "Elise, du vet hvor mye jeg elsker deg. Jeg vil leve resten av livet mitt med deg, jeg vil ha barn med deg, Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, de siste årene har vært helt perfekte, du gjør meg til en så mye bedre person! Og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg "
så jeg lurte på en ting" sa han og rotet i lommene. Oh fuck....
Han satte seg ned på kne, "kjære Elise, vil du gifte deg med meg?" Spurt han og smilte stort å holdt opp den fine diamantringen. Tårene mine trillet nedover kinnene. Jeg kunne ikke tro mine egene øyne, jeg nikket kort, "ja!" Sa jeg, han plasserte ringen på fingern min og trakk meg intill en kjempe stor klem, "jeg vil gjerne gifte meg med deg!"

Slutt!!!

Beklager for en dårlig slutt!
starten på sesong 3 kommer imorgen!❤️❤️