Sammen om drømmen

7- er du stalker?!

"Pappa! Vi kjenner hverandre ikke så godt til at vi skal ha, ja!" Sa Martinus surt mens han gikk opp trappa.
"Kom da!" Sa han til meg og lo kort.
Jeg fulgte etter han og vi gikk inn på rommet hans.
Rommet var vanlig, han hadde jo en seng. En skrivepult, klesskap, og faktisk et piano... uansett, rommet var ryddig til at han er Martinus. Han roter, og det vet jeg.
"Unnskyld de, men ja de er litt rare" sa Martinus og lo mens han dumpet nedi senga og ton hendene bak nakken.
"Mine foreldre hadde vært værre" svarte jeg kort og lo.
"Kjersti og Frode ja." Svarte han. Hvordan i helvete kan han navnet dems? "Ogsen vet du navna?" Sa jeg kort.
"Du husker vinterlyd? Faren din var backstage for å fikse noe strøm greier" svarte han, og da skjønner jeg.
Pappa nevnte en gang at han hadde vært på vinterlyd og fiksa det. Han er jo elektriker, men jeg viste ikke at han møtte Marcus og Martinus.
"Åja Okei" sa jeg kort.
"Mamma da? Åssen vet du hennes?" Sa jeg kort mens jeg pirket og så rundt på hver gjenstand på dette rommet.
"Mamma kjenner henne" sa han med et rart blikk. Jeg flyttet blikket mitt fra skrivepulten hans og opp på han.
"Men det hakke mamma fortalt meg" sa jeg og så litt irritert på han.
Jeg var ikke sur på han, jeg var sur for at mamma ikke hadde sakt en dritt!
"Vet ikke jeg! Kanskje hun har glemt og nevnt at vi er barna hennes." Svarte han og trakk dyna over han.
Jeg så på bilene hans, han hadde mest av familien, det var et utrolig søtt bilde der. Det var av han, Marcus og lille Emma! Og jeg holdt på å smelte.
"Ehm er du Stalker eller no?!" Sa jeg og lo kort før jeg tok opp et bilde han hadde skrevet ut. Det var nemmelig et bilde av meg, jeg sto i cheerdrakta. Og jeg vet at det bilde er på Google.

Mer?
Liker dere historien? Trenger å vite❤️❤️