(STEM OG KOMMENTER! IKKE BARE LES)
"Elise, fortell meg. Hva har du tenkt
"Du kan ikke bare dra uten og fortelle oss hvorfor!"
Jeg hadde stressa meg rundt om i huset for å finne alle tingene mine.
1 ting var sikkert, jeg skulle hjem.
Så fort som mulig, går jeg glipp av dette. Vil jeg aldri Kunne leve med meg selv.
"Fortell oss da! Hvor ille kan det være"
De hadde sakt dette i hvertfall 1 time.
Men jeg fikk bare ikke de rette ordene ut. "Kom igjen! Herregud!" Sa Marcus og himlet sakte med øynene.
"Ja herregud" svarte jeg surt og gikk inn på badet før jeg fant tannbørsten min og stappa den nedi toalettmappa.
"Kjære Elise, fortell oss hva som skjer." Sa en støttende Martinus å la hånden på skuldern min.
"Vil dere virkelig vite hva som skjer?!!" Sa jeg surt, jeg var jævlig irritert nå. Over alt maset fra de gutta. Jeg elsket de på samme tid som jeg hatet de i dette sekundet, men nå gikk de meg på vannvidd.
"Ja! Herregud, vi har spurt deg i 1 time! Og du sier jo ikke en dritt!" Kom det ut av Marcus mens han surt gikk og stelte seg ved Martinus
"Jeg må på sykehuset" mumlet jeg frem og gikk til rommet til Martinus.
"Hvorfor?! Har det skjedd noe med deg?!" Sa Martinus bekymret.
"Nei for helvete" svarte jeg tilbake, og så med tårefulle øyne ned i kofferten
"Så hva har skjedd! Jesus" sa Marcus, herregud så sur han skulle være idag da. Han maser, irriterer og er vel egt bare en dritt.
"Jeg har kanskje ikke fortalt dere dette. Men jeg har en lillesøster, og hun har veldig lenge hatt problemer. Og har vært mye syk, hun har hatt kreft siden hun var 4 år. Å nå er tydeligvis tiden inne til å gi slipp på henne" sa jeg skjelvende. Jeg viste ikke hva som skjedde med meg i dette minuttet, men jeg skalv, var redd. Og sikkelig bekymret for hva som kunne skje, og hva som ville skje. Jeg ville legge meg ned på bakken, og hylgråte. Men det var så vansklig. Jeg hadde gråtet nok iløpet av den tiden det hvor Ingrid, altså lillesøsteren min lå for døden.
Og nå var tiden inne, nå klarte hun seg ikke lengre,
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
