Sammen om drømmen

Del 7/ sesong 2

Maraton

Jeg våknet neste dag, men dette var ikke en normal morgen. Jeg pleide som regel å våkne til at Martinus hadde armen plassert rundt meg å vi lå tett. Nå lå vi bokstavelig talt på hver vår side av senga, så langt fra hverandre som det går Ann å få. Dette såret, og jeg ble skuffa over å se hvor lett Martinus ble så sur og irritert på meg. Det var kun et enkelt spørsmål fra meg igår. Å nå er sikkert hele "ferien" ødelagt. Ferie var det helt klart ikke, Martinus hadde konserter og mange intervjuer og nesten ikke tid til meg uansett.
Jeg rev meg ut av den varme dyna og spurtet til badet, hadde lite lyst til å ha en klein morgen. "Du er oppe ja" Martinus opnet døren til badet å der sto han som vanlig med That Sixpack. Den er til å dø for.
"Du, vi må fikse opp i alt dette rotet. Alt blir bare feil" sa han og presset meg opptil veggen. Jeg ble redd over hva han kunne gjøre med meg, han står rett oppi ansiktet mitt. Jeg får knapt puste. Hendene mine traff Sixpacken hans og jeg ga han et lite dytt for at jeg skulle få mere space. "Ja, helt enig. Men vi kan ikke slutte denne krangelen før du sier hvem du snakket med igår. Martinus, jeg er ikke dum. Vi vet begge like godt at det ikke var ebba du snakket med igår."
Sa jeg og kledde på meg gensern.
Han sukket høyt og så ned i bakken før han åpnet munnen, men ikke noe kom ut.
"Hello?" Sa jeg og lo kort
"Greit, det var Lena." Sa han oppgitt.
Lena ja, jeg hadde allerede hatt det på følelsen. De to tvilling jentene skulle komme til Oslo hvert øyeblikk. Og tanken på at de kunne ødelegge forholdet vårt gjorde meg kvalm. "Det var det jeg viste" mumlet jeg og dro på meg cheerleader gensern min.
"Det er ingen ting imellom oss! Jeg lover!!" Stammet han og neglene hans befant seg i munnen.
"Jeg skjønner at du sier det, men om du mener det er en Annen ting" sa jeg og sukket en gang mens jeg gikk inn til rommet, og etterlot han nesten gråtende på toalettet.