Sola steika på overkroppen min, heten kokte. Og svetta gjorde jeg.
"Åååå, så varmt" sa jeg rolig til meg selv å prøvde å flytte meg litt fra den hete sola.
"Hva er det?" Martinus hadde akkurat våknet å så på meg med et blikk, bekymret og irritert. Irritert for at jeg garantert hadde vekket han i søvnen hans.
"Det er så varmt her" sutret jeg sakte, "Okei?" Sa han og lo kort.
"Herregud du bryr deg knapt" sa jeg, irritert.
"Hva? Slutt å start en ny krangel nå Elise!" Sa han og snudde seg på andre siden.
Bena mine tok fatt og jeg løp fortere og fortere. Skrikende bak meg ble høyere og høyere og jeg kunne ikke unngå og skrike av redsel. Jeg kom til et punkt hvor det var umulig å ikke dette, jeg snublet i mine egne ben og hodet traff bakken.
Knærene mine verket og jeg reiste meg raskt opp igjen, ikke før nå hadde jeg merket at dette er et liv jeg ikke vil leve.
Alt blir surr, jeg trodde ikke at disse menneskene ville være så full av faenskap.
Kun Forde jeg har en kjæreste som ikke er som alle andre, selvom vi har være ganske så klare med de at vi er i et forhold.
Hotelldørene rev seg opp og jeg spurtet opp i trappene på vei mot rommene våres.
Tårene rant og smerten ble større.
Jeg trakk kortet oppå døren og det låste seg opp. I sidesynet kunne jeg allerede se de løpe iverig mot meg. Døren låste seg og jeg pustet lettet ut, "Elise, hva i helvete!" Sa Martinus og reiste seg opp før han løp mot meg, "du skulle aldri dratt! Hva skjedde!" Han dro med meg inn på badet og plasserte meg på dolokket før han startet og rense alle sårene.
"Jeg vil ikke mere" skrek jeg ut og alle tårene som hadde gjemt seg de siste månedene brøt ut nå.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
