Elise prov;
"Elise! Våkne!" Sa Gerd Anne og slo meg svakt i ansiktet.
"Au" sa jeg kort og holdt meg for hodet.
Tårene mine rant da jeg merket smertene i hele kroppen.
Munnen min verket som bare faen! Og hodet var ikke bedre!
"Elise! Fortell meg fort! Hva skjedde? Ambulansen er på vei nå!" Fortalte Gerd Anne og holdt meg sikkelig oppe sånn at jeg ikke dunken hodet ned i badeflisene.
"Martinus" mumlet jeg sakte og gråt mere.
"Prøv å slapp av! Vi må få renset de såra.
"Okei" sa jeg kort, men jeg fortsatte og gråte. Jeg satte meg mere opp på dolokket.
"Kan jeg få gå på do! Fløtt dere et annent sted!" Sa plutselig Martinus som sto ved døra og nesten jagde oss bort.
"Du skal holde munn! Ser du ikke hva du har gjort mot henne! Ikke noe mobil på 1 uke!" Sa Gerd Anne sint å så på han. "Nei! Det er ikke min skyld at hun har så jævlig dårlig balanse! Herregud skulle jo ikke tru at du var cheerleader!" Sa han og slo hardt nedi en krakk. "Martinus! Ærlig talt! Jeg trodde virkelig ikke du var sånn!"
"Jeg trodde dere var sammen?!" Fortsatte hun og trakk litt papir til meg før jeg tørket av alt blodet.
"Trodde jeg å" sa han og smelte igjen døra.
Herregud dere!!!!!
Idag, ble historien nr #7 in fanfiction...... omg, tusen millioner takk til alle dere som er så aktive! Hadde aldri vært så motivert til å lage disse delene uten dere! Husk det!
Loveu❤️❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
