(STEM OG KOMMENTER! IKKE BARE LES)
"Elise, fortell meg. Hva har du tenkt på i alle disse dagene?" Sa Marcus, det hadde allerede igjen gått 4 dager.
Og jeg skulle reise om 1 uke, det føltes som at Jeg må reise om 1 dag.
1 uke Ekke så mye, men på disse 4 dagene har jeg tenkt mye på hvem jeg liker.
"Ikke noe har jeg sakt" svarte jeg nesten litt illsint, gutta hadde merket at jeg har tenkt på noe, men de viste ikke hva. Og det kunne forbli slikt, for jeg kunne ikke fortelle de at jeg ikke kunne veke imellom hvem jeg skulle være sammen med.
Men jeg måtte jo også ta en sjanse.
Vi skal snart hvert til vårt og ikke se hverandre lengre. Og hvordan vil forholdet, bli da?
Jeg har ledd, og kost meg så mye med disse gutta. Og tanken på å dra gjorde meg kvalm og svimmel.
"Greit, men du kan stole på meg. Husk det" sa Marcus mens vi satt i sofaen.
Det plinget fra mobilen min i et kjør,
"Skal du ikke se på det?" Sa Martinus og slapp ut en liten latter mens han var på vei mot kjøkkenet.
"Jojo" svarte jeg og lo.
"Det er bare fra mam..." startet jeg men stoppet ganske raskt da jeg så hva det sto i meldingen.
Den meldingen hadde jeg virkelig ikke forventet akkurat nå, som alt var så bra. Så skulle dette ødelegge alt.
"Jeg må tilbake" sa jeg lei meg, jeg ville jo såklart gråte. Men i dette tidspunktet var det bare en dårlig ting og gjøre.
"Hæ?!! Nei!" Sa Martinus å løp til meg for å se meldingen.
Men jeg fikk akkurat skrudd av mobilen før han fikk sett noe, Heldivis.
"Du kan ikke!" Marcus var like mye med på og tvinge meg til å være her som Martinus. Men jeg var jo bare en, fan.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
