"Men! Hva sa Martinus?" Spurte Helene om.
"Han sa at jeg ikke burde ta abort"
"Jeg er usikker selv hva Jeg gjør" jeg sukket og la hodet ned i bordet,
"Mann deg opp, gå hjem." Kom det fra Helene stengt. Jeg så sjokkert opp mot henne,
"Seriøst, gå hjem til Martinus nå, snakk ut om det isteden for å gjemme seg" hun smilte og strøk meg på ryggen. Jeg nikket og gikk ut døren, allerede da jeg kom ut, var Helene plassert på fanget til Marcus igjen,
"Unnskyld!" Jeg kastet meg rundt halsen til Martinus, han holdt godt rundt meg å strøk meg i håret. "Det er jeg som skal si unnskyld, det er selvfølgelig ditt valg. Ikke mitt" han kysset meg på munnen før han strøk meg i håret. "Jeg er usikker på hva jeg vil" sukket jeg oppgitt, "det går fint"
"Du har tid til å tenke over det" mumlet han smilende. Jeg nikket og tørket vekk tåren som rant nedover kinnet mitt,
Jeg sukket rundt i huset, alene hjemme.
Martinus er russ i år. Og er sjeldent hjemme med meg, Han er opptatt med bussen og alle folkene. Men det går vel fint. Jeg skulle være russ. Men jeg er usikker på om jeg vil eller ikke, nå som jeg er gravid. Så kan jeg ikke drikke heller. Å da får jeg ikke vært med på de vanlige tingene som de andre jentene gjør.
Det var allerede mørkt ute, og kveld,
Jeg var ekstremt observert på lydene ute,
Redd var jeg. Jeg hater å være alene.
Den samme lyden var tilbake, samme lyden som tidligere. Høye motorsykkellyden.
Det dundret i ørene mine for hvert sekund den kom nærmere og nærmere. Jeg klarte knapt å puste, hva ville han? Hvorfor er han så, gal etter oss? Hvorfor kan ikke han bare la oss være ifred? Men isteden, Stalker han oss, kommer hjem til oss hvert minutt, ringer meg, sender meg meldinger! Ringeklokka dundret, jeg skvatt, han var tilbake.
Han kom hjem til oss, å jeg var alene.
Martinus var ikke her, han var i bussen å festet. Etterlot meg alene her, det var ingen tvil, Thomas sto utenfor døren.
Hei!
UNNSKYLD! For at jeg ikke la ut en del igår!!!! Jeg har sikkelig dårlig samvittighet! Så derfor laget jeg en litt lengre del nå! Men jeg hadde ikke motivasjon igår, prøvde å skrive noe. Men det gikk bare ikke...
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
