Sammen om drømmen

Del 9/ sesong 2

Maraton

"Bare la oss glemme alt dette. Denne uken har vært helt jævlig. Ikke kunne snakke ordentlig med deg engang." Han kysset meg på kinnet, å jeg var allerede solgt. Jeg kunne verken protostete eller si nei til å være sammen med han.
Jeg nikket og kastet meg oppå han før jeg klemte han lenge, de klemmene som alltid får meg i godt humør. De klemmene jeg elsker. De klemmene jeg alltid ville kunne få, "du er best" sa han og kysset meg lenge på munnen, jeg satte meg ned igjen og smilte til han før jeg tok taki hånda hans og dro han med meg ut, "så, hva er planene for idag da?" Spurte jeg han og satte meg ned i sengen.
"Intervjuer, konsert også ja ikke noe mere etter det" svarte han før Kjell Erik kom inn døren "har dere glemt klokka! Herregud Martinus, du skal på intervjuet om 20 minutter!" Sa han stressa og himlet håpløst med øynene før han stormet ut døren igjen stressende. "Faen, jeg får aldri noe alene tid med deg" sa han med furte leppe og satte seg nærmere meg. "Ikveld får vi" smilte jeg stort og blunket til han,

Vi hadde akkurat ankommet en cafe i Oslo eller noe, der hvor intervjuet skulle være.
Fansen skrek å ropte ute, og ville ikke holde kjeft. "Vi hører knapt hverandre! Kan noen få fjernet de jentene!" Skrek Kjell Erik til en vakt.
Han nikket enig og gikk ut til alle jentene.
Knapt 5 minutter senere var det ikke en lyd å høre, alt var helt stille og Kjell Erik pustet lettet ut før han dumpet ned i stolen.
"De skulle vært her for 5 minutter siden! Vi har ikke tid til å vente" sa Martinus utolmodig og så på klokken sin flere ganger.
"Slapp av, de kommer nå" sa jeg og kysset han en fort gang på kinnet før de stormet inn døren. "Sorry for at vi er sene" Sa damen og smilte mens kameraene skrudde seg villig på.