"Så sammen da eller?" Spurte han sakte, men det spørsmåle ville jeg ikke ha nå. Det var for tidelig.
"Martinus, jeg tror vi kanskje burde vente litt. Vi kjenner ikke hverandre. Kanskje vi skulle starta med noen dater eller noe. Og ser Ogsen det går derfra?" Sa jeg, og så ned i hendene mine.
Jeg var liveredd, redd for å såre han sikkelig, redd for at det kanskje ville bli for sent om noen måneder.
Kanskje han finner seg en annen som er meg goals.
"Helt greit for meg, jeg skjønner deg" sa han, og smilet var der fortsatt!❤️❤️
"Jeg er glad i deg Marte, uansett om vi blir sammen eller ikke" sa han og tok taki hånda mi.
"Jeg er glad i deg og"
"Men vi vil bli sammen, jeg lover. Om noen måneder" forklarte jeg og smilte stort mot han.
Han trakk armen sin rundt meg sånn at nå lå jeg trygt i armekroken hans. Vi så opp på hverandre en gang eller 2. Før vi lente oss mot hverandre.
Omg, omg, OMG!
Jeg lukket øynene mine, ville nyte det: det var jo kanskje bare det enste jeg fikk på lenge.
Vi kysset, lenge og kysset ble til annent. Vi lå i sofaene filmen var på. Men vi lå i sofaen han Over meg, og klina.
Dette hadde jeg ikke forventet når jeg kom hit, at vi skulle kysse.
Vi kjenner hverandre ikke så mye, men på en annen side. Vet jeg alt om han. Å allerede vet jeg at det kan bli oss, jeg vil jo være sammen med han, men jeg tror vel at det kanskje blir litt tidelig. Vi møttes idag. Og han kjenner meg nesten ikke uansett.
Mer?
Stem og kommenter for mer!
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
